SKAM – Sjelens fengsel?

“Angst opptar meg. Jeg er fylt med angst nesten hele tiden, og derfor opptar den meg. Jeg jobber med å la naturen komme til meg, la naturen gi meg roen jeg så sårt lengter etter. Jeg jobber med å overgi meg, til å ta imot, være motagelig. Jeg jobber med å være motagelig for glede, og viten om at alt er bra. Jeg øver meg på å hvile i at jeg har ikke kontroll, ikke all kontroll iallefall.

Så kommer følelsen av å plutselig oppdage at du har en mengde mennesker bak deg, følelsen av skam. Jeg føler at jeg har gjort noe galt. Disse menneskene vet det, de vet hva jeg har gjort galt og nå er de her for å gi dommen: ”At jeg er et skammelig menneske”. Jeg har gjort noe flaut, men jeg vet ikke hva. Angsten tar et godt tak rundt hjertet og presser til.

Den gangen på videregående da noen hadde hengt opp badedrakten min på tavla i gangen hvor alle kunne se den. Det var en gammel og utslitt badedrakt. Jeg var 16 og bodde på hybel. Jeg måtte klare meg selv så jeg prioriteterte ikke å kjøpe ny badedrakt, selv om jeg egentig burde gjort det. Skammen veltet opp i meg, tårene presset på og jeg følte meg enda mer alene, enda mer fylt med angst.

Men hva var tanken bak dette? Hvor fikk de tak i den? Hvorfor er mennesker så slemme mot hverandre? Hvor kom det fra – at det var en lur ting å gjøre?

dreamstime_m_80051022

Jeg skammet meg over meg selv. Denne følelsen begrenset meg, den gjorde meg liten og ubetydelig.”

Denne historien er fra en kvinne som har latt livet være styrt av disse vonde følelsene som ingen kunne se. Gjennom mørke lange netter og korte dager har alt dette blitt renset ut, det har blitt nøytralisert slik at det ikke lenger har et grep om hennes liv.

Skam er tøylene – tvangstrøya som holder mennesker på en plass andre tenker de skal være. Skam er en mekanisme for å være lydhør i samhandling med andre. En liten dose skam er normalt. Det er det som får deg til å si unnskyld når du kjenner det i magen at du sa eller gjorde noe mindre lurt.

Men når skam blir en tvangstrøye da begrenser den. Verden skrumper, blir mindre, færre muligheter og mer innadventhet. Skam blir et fengsel du selv har valgt, til syvende og sist, men først var det noen som satte deg der. De som satte deg der vil kanskje si: ”Du skammelige menneske. Skam deg, skam deg sånn at du aldri kommer deg løs.”

Skam, hat, vondt, begrensende, innskrenkende. Hvorfor er vi mennekser så slemme med hverandre? Kanskje fordi noen var slem mot dem. Slemskapens frø ble sådd av en i den ytre verden, en før deg og internatlisert av deg. Det ble skam i en annen, mot seg selv og så mot deg.

Du trenger ikke tro på andre, du kan vikle deg ut av andres grep og finne troen på deg selv.

Gyan mudra

Elsk deg selv…. La skammen gå, bryt løs fra ditt fengsel. Alt er kjærlighet. Bruk tiden din til å meditere deg ut av ditt eget fengsel og inn i friheten til å være deg selv helt og fullt. Når du vibrere kjærlighet og står sterkt i deg selv så fyller du opp verdens følelser med godhet, omsorg og aksept. Skammens frø har ikke lenger grobunn, fordi du er fri og du sett andre fri.

Advertisements

Posted by

Kundalini Yoga Lærer og foredragsholder

Leave a Reply