Bak fasaden finns et indre rom.

Bak fasaden finns et indre. I det indre finns et liv. Et liv som er skjult for de fleste. Dette livet leves i et enkelt rom. Rommet har vegger uten ører og lydløse gulv. I dette rommet kan du være deg selv helt og fult. Ingen vet hva som forgår i ditt indre rom – bare du. Utenpå er veggene gullbelagt. Du viser verden ditt smil, din bil og din generøsitet. På innsiden er tapeten halvt revet av, sprekker i veggen, gulvene er skitne og det ligger tanker overalt. Skitne tanker, vonde tanker, lure tanker, forskrudde tanker, paranoide tanker, hevngjerrige tanker, selvhevdende tanker, gråtende tanker og tanker du ikke tør å tenke en gang.

dreamstime_m_66015546.jpg

Alle tankene hadde en gang med seg en følelse, men de er fortrengt. De ble for mye å bære, for vonde å se og vanskelig å håndtere. Tankene er alene – de har ikke følelser som kan vise vei ut av rotet. Alle følelsene er nummet ut av livet på utsiden. Fasadelivet hvor et drama eller en avhengighet kan distrahere deg fra å finne igjen følelsene. Dette livet ble formet da du som liten var åpen for hvilke som helst programmering. Programmering som har møblert ditt indre rom.

Er det ikke slik for de fleste av oss at vi ser kun fasaden og dømmer våre medmennesker på bakgrunn av hva vi ser, hva de viser oss utad?

Gang på gang erfarer jeg at fasaden og det indre rommet kan ha en så stor differanse at det for mange er umulig å holde på fasaden. Tiden i det indre rommet preger dem i så stor grad at veggene rakner, men det skjer ikke før etter mange mange år. De fleste veggene holder i 40-50 år, men så rakner de. Vær og vind på utsiden tærer på.

Jo mindre differanse – jo mer likt fasaden og det indre rommet er jo mer autentisk lever du. Dette er mest av alt for ditt eget beste; å leve autentisk. Tørre å være mer enn, eller noe annet enn hva andre tror du er. Tørre å være noe annet enn det du tror andre vil du skal være. Tørre å stå i ditt lys, snakke med din stemme og være tro mot deg selv. Dette er å leve autentisk.

Ikke alltid like lett, og i alle fall ikke om forskjellen mellom fasade og indre rom er stort. Dersom du bærer masker for ulike begivenheter, ulike mennesker – da er det ikke lett å vite hva som er din stemme, ditt lys, din styrke. Grunnen du er bygd på er ustødig, og en gang rakner det.

Jeg har selv kjent på denne differansen og min løsning har vært å gjøre en meditasjon som heter Gunpati. Gunpati etter Ganesha – den bryter alle karma, alle programmeringer og styrker din evne til å være her og nå. I det blir behovet for å vite hva som skjer i fremtiden tatt inn i øyeblikket og du kan leve i tillit. Det indre rommet er et sted å flykte til og jo mer vi trenger å flykte jo mer lever vi enten i fortid eller i fremtid. I øyeblikket er fasaden og det indre rommet forent. Det er en åpen dør og åpne vinduer til ditt indre rom.

dreamstime_m_50996484Livet kan puste gjennom deg. Døm ikke etter fasaden, men lukk øynene å lytt inn i den andres hjerte. Kjenner du rytmen, kan du se mer enn fasade? Vi har alle et skap fylt i det enkle rommet. Et skap med sår, med glede, med latter, med skam, med frykt og med anger. Det er livet!

I neste blogg innlegg får du hele meditasjonen.

Advertisements

Posted by

Kundalini Yoga Lærer og foredragsholder

Leave a Reply