10 tegn på at du er medavhengig

The self-preservation instinct to dissociate is in fact our first act of self rejection.”  Teal Swan

Er det noe som gjør at jeg føler meg som et bra menneske så er det når jeg kan gjøre noe godt for andre. Si noen hyggelige ord, kjøpe en hyggelig gave, hjelpe til med praktisgjøremål, gi noen en parkerings billett før jeg henter min egen, eller åpne døren for noen som har hendene fulle av varer. Er det ikke sånn for de aller fleste av oss da?

Jeg tror det – de fleste av oss syns det er hyggelig å gjøre hyggelig ting for andre. Det er limet som holder oss sammen. Når noen gjør noe hyggelig for meg så blir jeg glad, varm i hjertet og dagen blir så mye lettere. Dersom alle dager skulle vært preget av sure, grinete, sladrete og klagende mennesker som ikke gjør noe for noen andre enn seg selv – da hadde jeg låst meg inne. Det hadde vært helt uutholdelig, helt grusom – og jeg tror ikke jeg er alene om det heller.

Hva har dette med medavhengighet å gjøre? 

Å ”please” andre er en av kjennetegnene til medavhengighet. Det betyr ikke at det å være hyggelig med andre er å være medavhengig – det er når du utsletter ditt eget “selv”, din person og karakter at det er snakk om medavhengighet.

Vi tenker ofte på en medavhengig som personen som gjør det mulig for en alkholiker eller rusmisbruker å bli værende i misbruket. I dag vet vi at medavhengighet også er et faktum når du er i en relasjonen til en annen hvor du gjør det mulig for den andre personen å være uansvarlig, umoden og slem mot andre. En medavhengig bruker all sin energi på å tilfredstille partnerens behov og dekke over sårende handlinger. Du, som er medavhengig, føler deg fanget i forholdet. Du er den som hele tiden forsaker egne behov for at alle andre skal ha det bra og være fornøyd.

10 tegn på at DU er medavhengig:

  1. Snill-pike/gutt syndromet

Det å være hyggelig, snill og grei med andre ligger i kjernen av medavhengighet, som beskrevet over. På et eller annet tidspunkt i livet så var det å være snill og grei (og da snill og grei som definert av et annet mennesket – kanskje mor eller far) det eneste som fungerte for å holde roen i hjemmet. Det var det eneste som hjalp når du kom hjem fra skolen og kjente på stemningen i huset at nå var det “helvete” på gang. Å ”please” mor (eller far) med å ta oppvasken, være morsom, ta vare på småsøsken eller bare være musestille. Det var det som fikk dem til å roe seg ned. Det at du ble usynlig og la til rette for at mor (og/eller far) skulle få det “godt” igjen. Du blir usynlig, du forsvinner fordi en annen person tar all plassen.

  1. Dårlig selvbilde

I medavhengighet blir du usynlig fordi du mister deg selv. Det som er viktig for deg, det som er dine behov, det som er dine tanker og følelser får ikke noe plass. Moren (og/eller faren) din tok så mye plass med sine avhengigheter og umodne oppførsel at ditt “selv” ble skjøvet til side. Selvbildet ditt er kraftig knust eller bortimot ikke-eksisterende.

  1. Omsorgsperson

Du er den som tar vare å alle andre, men som nesten aldri blir ivaretatt fordi du alltid greier deg. Vi vil jo alle være elsket for den vi er, og den drivkraften til å bli elsket fører oss inn på avveier noen ganger. Vi blir nesten besatt av handlinger som ivaretar andre. Når livet ditt handler om alle andre, og ikke deg så bygges det opp en følelse av urettferdighet, av en ensom smerte eller sinne som ikke har noe sted å flykte.

I barndommen var det ingen der for å hjelpe deg med å forstå og å håndtere det som skjedde på innsiden av deg. Det er vanskelig for deg å være i dine egne følelser. Gjennom årene så bygger dette seg opp. Det blir en identitet: ”jeg er hun snille, greie og morsomme”. Inni deg så kjennes det ikke rett, og frykten for å bli avslørt vokser seg større og større. Avslørt for at noen skal se at du  ikke er den ”snille, greie og morsomme” omsorgspersonen til venninnen din, moren  din eller naboen som alle kjenner deg som.

  1. Grenseløs

Din evne til å være der for andre blir helt grenseløs. Du kan hente, bringe, handle, kjøre og gjøre alt – til og med for fremmede. Hjertet ditt har ingen vegger, dører eller vindu – og heller ikke et tak. Alt er velkomment hos deg selv om du blir sliten. Det er vanskelig å si nei til andre og gang på gang kan du kjenne at inni deg er svaret nei, men du sier ja. Å si nei skaper angst i systemet ditt, og det vil du jo ikke.

  1. Besatt

Som medavhengig er det viktig for deg å bli bekreftet av andre. At dine handlinger fører til at andre har det bra og at du bli godt likt. Det er det som er din livline: å bli godt likt. Uten dette speilet så er du ingenting. Det å sitte å høre time ut og time inn på venninnen din når hun trenger deg går helt fint, selv om hun aldri lytter til deg. Hun liker deg jo, gjør hun ikke?

Du bruker mye tid på tenke på hva andre sier og har sagt. Du bruker mye tid på å tenke på forhold du har til menneskene i livet ditt for å være sikker på at du ikke har sagt eller gjort noe galt. Det kan ofte ende opp med timelange analyser som forsterker angsten og uroen på innsiden. Og ikke minst den dårlige samvittigheten du har fordi du tenker at du ikke har stilt nok opp, eller vært nok tilstede.

  1. Reaktiv

På en annen side så vil noen situasjoner fremkalle reaksjoner hvor du i stedet for å tenke over hva du skal si, eller hvordan du skal handle så reagerer du spontant. Det finns ikke rom mellom tanke og handling. Reptil hjernen, eller underbevisstheten, styrer situasjonen. Dette fører til mange smertefulle situasjoner. Å være reaktiv er også en konsekvens av dårlige grenser. På ett eller annet tidspunkt så sprekker du – du greier ikke lenger å bære den andre personen som krever hele deg.

  1. Vanskelig for å være i intime relasjoner over tid

Etter hvert i livet ditt så møter du en mann (eller kvinne) som du blir hodestups forelsket i. Tanken på å bli avvist, tanken på å miste disse vakre følelsene tar helt overhånd. Det er vanskelig for deg å vite hvordan du skal være deg i et forhold, og utslettelses mønsteret fra barndommen aktiveres ytterligere. For de fleste er det lykke å være forelsket, for deg som er medavhengig kan dette var starten på en ytterst smertefull periode i livet ditt. Når du ikke vet hvordan du skal være nær deg selv, hvordan kan du da være nær en annen person?

  1. Kontrollerende

Grenseløsheten gjør at du har behov for å kontrollere den andre personen, og situasjoner hvor du er usikker. Det er vanskelig for deg å være i en intim relasjon fordi du ikke har kontakt med din kjerne, med “selvet” ditt. I din egen frustrasjon over å ikke skjønne hvorfor du ikke verdsettes eller blir sett så begynner du å kontrollere omgivelsene dine.

  1. Ingen erfaring med å kommunisere følelser

Forelskelse blir til forhold og i dette forholdet så er det du som gjør alt i huset, det er du som legger til rette for at alle skal ha det fint, hyggelig og koselig. Det er du som dekker over når partneren din sier rare ting, eller gjøre rare ting. Det er vanskelig for deg å gi uttrykk for hva du tenker og føler. I stedet blir det en krangel på krangel som skaper fler sår og mer smerte.

  1. Fornektelse

Den aller største utfordringen i forhold til medavhenighet er at du lever i fornektelsen. Det gjør det ekstra vanskelig å bryte med denne illusjonen som du har skapt rundt hva og hvem du trenger å være for andre for å ”overleve”.

Som medavhengig er det vanskelig å ta imot hjelp fra andre, eller verst av alt; å be om hjelp. Lengselen etter omsorg, nærhet og kjærlighet lever inni deg, men du vet ikke hvordan du skal håndtere det. Du vet ikke hva det vil si å være deg selv i en slik situasjon. På mange måter så har du aldri lært deg hva ubetinget kjærlighet er.

Ekstra vanskelig er det å se sin egen medavhengighet dersom dette er et familiemønster; det er slik moren din lærte å være, bestemoren din, tanten din og dine søsken.

Fra utsiden er det krystallklart at det er medavhengighet som har førersete. Medavhengighet – godt gjemt for deg, men ikke for de som ser på. Her ligger nøkkelen til å vikle seg ut av medavhengighet: å våkne opp til deg selv, finne din kjerne og kraft. 

Self loveBare du kan se din egen medavhngighet og tørre å gjøre noe med det. Mot til å stå i endringen som trengs så greier du å skape deg et “selv”, en identitet som er mer i tråd med ditt sjelsaspekt. Ikke et “selv” som er skapt av andre og som er avhengig av andres bekreftelse for å leve.

Det går å vikle seg ut av medavhengighet. Det viktige er at du finner din måte å gjøre det på, at du våkner opp og ser at du trenger å gjøre en jobb. Kundalini Yoga har vært min vei. På mange måter så overrasket det meg at jeg hadde dette mønsteret, men på den andre siden så har det forklart en hel del. Veien ut har vært kronglete men veldig viktig. Jeg kan ikke være der for andre om jeg ikke er her for meg selv. Sånn er det for oss alle – er det ikke?

Advertisements

Posted by

Kundalini Yoga Lærer og foredragsholder

Leave a Reply