Avvisning skaper avhengighet!

Er det noe jeg ikke liker så er det å bli avvist, til om med som gateselger en gang for lenge siden så syns jeg det var tøft å bli avvist av potensielle kjøpere. Enda da visst jeg at dette er en del av dealen med å selge på gata. For ordens skyld:  jeg solgte mobiltelefoner på gatene i Melbourne og Sydney fordi jeg var ung og eventyrlysten, fordi jeg trengte pengene, .

Før det har jeg mange historier som handler om avvisning – det tror jeg vi alle har. På ett eller annet plan opplever vi alle å bli avvist. Noen håndterer det bedre enn andre, og noen har bedre forutsetninger for å håndtere det enn andre. Noen avvisninger er mer graverende og sjelssettende enn andre.

Nyere forskning viser at avhengighet handler om tidlig avvisning fra en gruppe; det vi ser på som familien. Barnet som vokser opp har en følelse av å ikke passe inn, ikke være verdt mor og fars positive oppmerksomhet og følelsen av å ikke bli sett eller hørt setter seg som vonde klør i barnets sjelevesen.

dreamstime_m_42680687.jpg

I jakten på en fellesnevner på hvorfor noen utvikler avhenighet og andre ikke så lander altså forskningen på dette nå. Det er ikke traumer alene som skaper avhengighet det er avvisning. Men er det ikke en traume å bli avvist?  Det skapes jo ett sår, ett arr i dette unge menneskets bevissthet og følelsesliv. En øredøvende ensomhet gjennomborer livet og tar bort all mening, en ensomhet hvor man ikke greier å være med egne følelser….

I mangel på veiledning, kjærlighet og tilstedværelse av voksne så begynner barnet å lete etter andre måter å fylle tomrommet på: videospill, mat, selvskading, rus, slåssing, krangling – bare noe som kan skape en følelse av å bli sett, en følelse av å ikke være alene, søken etter noe som kan kjennes som kjærlighet og varme…. Og av dette dannes det mønster i sinnet som gir seg uttrykk i uvaner/vaner – avhengigheter som skader den, og  som er destruktivt.

Min fortid som mobiltelefon-selger var nok ikke et traume som har skapt avhengighet. Poenget mitt var mer at vi har alle en historie om avvisning, vi har alle et forhold til avvisning og de fleste av oss prøver å unngå å bli avvist fordi det er smertefullt . For noen blir det fatale konsekvenser å oppleve avvisning, smerten blir for stor og vi ser det daglig når vi vandrer i Oslos gater. Vi hører om familie hemmeligheter som ikke “tåler” dagens lys….

Hva kan vi gjøre for å hele disse sårene, for å kunne legge bak oss avhengigheter og føle oss frie til å leve et liv der vi ikke er slave av tv-spill, sukker eller andre fordreininger av flykten fra smerten?  I et yogisk perspektiv så vil det si å ikke dømme den avhengige eller avhengigheten, men åpne opp for å innkludere både den avhengige og avhengigheten. Det å kjenne seg akseptert, sett og hørt er et av de store stegene i å frigjøre seg fra avhengighet. Det er dette forskning også viser – løsningen på avhengighet er å skape relasjoner, sunne relasjoner.

dreamstime_m_17543561

La oss løfte blikket, legge til en venn,se en annen og inkludere dette mennesket inn i våre hjerter. La oss skape samhold på tvers av hvordan ting ser ut på utsiden for inni er vi like…. Er vi ikke?

Innlegget er inspirert av en Ted Talk av :  Johann Hari “Everything you think you know about addiction is wrong”

Dette er også en artikkel det er verdt å lese: Opposite of addiction is connection – Uplift

 

Posted by

Kundalini Yoga Lærer og foredragsholder

Leave a Reply

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.